Synnøve Borge
Synnøve Borge (f. 1960) er forfatter av boka humlens sonettekrans. Hun er fra før særlig kjent for en rekke sakprosabøker for barn om dyr. Synnøve er hjernen bak forlaget poter&poesi.
Egenpresentasjon i forbindelse med humlens sonettekrans:
«Går det an å skrive sansevare møter med natur? Sånn at vi kan forelske oss i den levende jorda?
I mine sakprosabøker for barn (Gyldendal forlag) bestreber jeg meg på å ikke skrive om dyret, men å skrive dyret; bruke faktafortelling og følge ett dyr på litt av livet det lever.
En sonettekrans har andre rammer og andre muligheter. Jeg er likevel tro til min metodikk: å følge denne ene krabaten tett, tett. Alt og alle som lever er en fortelling.
Humler er trivelige vegetarianere. Har du klødd en humle på ryggen noen gang? Ikke det? Da har du gått glipp av en sjelsettende opplevelse. Prøv det! (Pst hannene har ikke brodd ...)»
«Går det an å skrive sansevare møter med natur? Sånn at vi kan forelske oss i den levende jorda?
I mine sakprosabøker for barn (Gyldendal forlag) bestreber jeg meg på å ikke skrive om dyret, men å skrive dyret; bruke faktafortelling og følge ett dyr på litt av livet det lever.
En sonettekrans har andre rammer og andre muligheter. Jeg er likevel tro til min metodikk: å følge denne ene krabaten tett, tett. Alt og alle som lever er en fortelling.
Humler er trivelige vegetarianere. Har du klødd en humle på ryggen noen gang? Ikke det? Da har du gått glipp av en sjelsettende opplevelse. Prøv det! (Pst hannene har ikke brodd ...)»
Monica Marcella Kjærstad
Monica Marcella Kjærstad (f. 1973) er illustratør av boka humlens sonettekrans.
Egenpresentasjon i forbindelse med humlens sonettekrans:
«Få småkryp tåler livet mellom permer, med unntak av bokskorpioner og skjeggkre. For meg henger det likevel i hop.
Jeg var en sånn unge som vår, sommer og høst løftet på steiner og stakk hendene i dammer for å hilse på dem som bor der. Om vinteren likte jeg å tegne fra bilder av dyr jeg fant i bøker. Jeg sluttet aldri å håndhilse på små dyr eller å tegne dem. Som humla deler jeg nå året i travel surring mellom seks-, åtte- og mangefotede samskapninger i skog og eng og fjell, og rolige måneder ved arbeidsbordet. Det har blitt min syklus, min rytme. Innlevelse i hvordan små skapninger lever sine liv gjør mitt liv større. Jeg forsøker med strek og stemme å dele denne gleden.
Synnøves humledronning er streket mellom permer via blekk, strå, pinner og pensel.»
«Få småkryp tåler livet mellom permer, med unntak av bokskorpioner og skjeggkre. For meg henger det likevel i hop.
Jeg var en sånn unge som vår, sommer og høst løftet på steiner og stakk hendene i dammer for å hilse på dem som bor der. Om vinteren likte jeg å tegne fra bilder av dyr jeg fant i bøker. Jeg sluttet aldri å håndhilse på små dyr eller å tegne dem. Som humla deler jeg nå året i travel surring mellom seks-, åtte- og mangefotede samskapninger i skog og eng og fjell, og rolige måneder ved arbeidsbordet. Det har blitt min syklus, min rytme. Innlevelse i hvordan små skapninger lever sine liv gjør mitt liv større. Jeg forsøker med strek og stemme å dele denne gleden.
Synnøves humledronning er streket mellom permer via blekk, strå, pinner og pensel.»
Foto: Geir Dokken
Katrine Kalleklev
Katrine Kalleklev (f. 1973) er formgiver og redaktør av boka humlens sonettekrans. Hun er utdannet billedkunstner og liker å jobbe med bøker. I forlaget er hun også ansvarlig for nettsidene.
Egenpresentasjon i forbindelse med humlens sonettekrans:
«Jeg har siden barndommen likt å finne og samle på «biter», som jeg sorterer og setter sammen til en større, og ny helhet. Bitene kan være alt fra papirutklipp, knapper, kongler, fuglefjær, fine setninger fra en bok, fotos med mer. I min egen kunst bruker jeg ofte collage som uttryksmiddel, og da er det gjerne tilfeldigheter, nysgjerrighet og min egen underbevissthet som leder an: Hva skjer hvis jeg setter sammen en hest med en nøkkel, eller et hus med en plante?
Som bokformgiver og redaktør gjelder mange av de samme prinsippene: å sette ord og bilder sammen og finne en ny, felles – og forhåpentligvis opphøyet form. Jeg har kost meg, og samtidig lært mye jeg ikke ante om både humler og sonettekranser av å sette sammen Synnøves tekst og Monicas illustrasjoner til denne lille boka du nå holder i hendene. En virkelig drømmejobb, har det vært.»
«Jeg har siden barndommen likt å finne og samle på «biter», som jeg sorterer og setter sammen til en større, og ny helhet. Bitene kan være alt fra papirutklipp, knapper, kongler, fuglefjær, fine setninger fra en bok, fotos med mer. I min egen kunst bruker jeg ofte collage som uttryksmiddel, og da er det gjerne tilfeldigheter, nysgjerrighet og min egen underbevissthet som leder an: Hva skjer hvis jeg setter sammen en hest med en nøkkel, eller et hus med en plante?
Som bokformgiver og redaktør gjelder mange av de samme prinsippene: å sette ord og bilder sammen og finne en ny, felles – og forhåpentligvis opphøyet form. Jeg har kost meg, og samtidig lært mye jeg ikke ante om både humler og sonettekranser av å sette sammen Synnøves tekst og Monicas illustrasjoner til denne lille boka du nå holder i hendene. En virkelig drømmejobb, har det vært.»